Det er en kjent sak at sosialsiter samarbeider over lande grenser for å snike til seg makten i land hvor de er uønsket av folket. Når Sovjet falt hvor skulle sosialismens og kommunismens strom troper dra? I Norge sto faren til vår statsminister og resten av AP med åpne armer og mottok dem alle som en. Har de siden styrt AP og kan dette forklare hvorfor vårt flotte land lider av sykdomen som kommunismen er?
Vi må se på beviser! KGB har sagt at et utrolig høyt tall med mensker i AP er agenter for dem og AP nekter derfor bøker om dette til og slippes ut for at folk flest skal kunne se sannheten! Folk flest vet likevel at om å følge med er det viktigeste i verden. Den som ikke følger med vet ingenting, kan ingenting, forstår ingenting og vet derfor hva som skjuler seg bak det som blir holdt hemlig av AP!
For hva kan vi vite? KGB trengte altså et nytt land og utøve sine syke metoder og Norge som alt var tilbakestående sosialistisk er drømekandidat! Siden fallet på sovjet har LO & AP blitt bestevenner og tatt kontroll over landet med u demokratiske metoder! Hvor lærte di metodene sine? Jo fra sine nye herrer fra KGB!
Mange har sikkert merket seg at øst-europere og russere er det blitt flere av i vårt land for hvert år siden sovjet falt? Komunismens budskap har kanskje bedt sine disipler om å samles i Norge? Hvorfor ellers er de her?
Sosialismen har også brukt innvandring for og holde på makten. I et møte hvor sosilaistske partier i hele europa var med og hvor KGB antagelig var arkitektene bestemte sosialistene seg for å innføre innvandring for de fant at om de gav innvandrere skattepenger som de nektet sitt eget folk og lot dem voldta og drepe uten konsekvens ville de stemme på dem og derfor importerte di velgere som kunne undergrave demokratiet og gi dem makten!
Dette er hva som skjuler seg bak tåken med disinformasjon som nå kommer om boken som ble stoppet av sosialistene! Sannheten er at Norge og sosialistene i Europa har blitt styrt av KGB siden 1989! Vi trenger en revolusjon som i sovjet for og kaste av oss dette åk!
Jeg krever granskning av sosialist regjeringen av uavhengige kilder fra USA! Jeg krever riksrett og at sosialistene dømes til arbeid i kull gruver på svaldbard! Innvandringen skal reserves slik at demokratiet kan gjeninnføres i vårt flotte land!
lulz!!! tatt pillene dine i dag?
Go sosialisemen, uten sosialistenen hadde verden gått under. Følg med!
Jeg har lenge vurdert det samme og fikk mine mistanker bekreftet med denne saken.
Arbeiderpartiet har sterke bånd til Sovjetunionen og fulgte ikke NATO og USA sine påbud om å ikke skape sterke vennskapsbånd slik Norge gjorde.
Nå vet vi altså at Jagland og Thorvald Stoltenberg står bak en konspirasjon om å holde det skjult hvem som var spioner for KGB. Det er meget betenkelig og trist.
Det er meget mulig at Hildegunn har truffet spikeren på hodet i sin analyse!
1337: Hvordan våger du å forsøple mitt kommentarfelt med hest og sjikane mot min person?!
Jeg bringer på banen en viktig debatt og du kaster bort min dyrbare tid med udemokratiske metoder som en kan forvente fra et barn! Vet dine foreldre at du bruker Internett på denne useriøse og umodne måten?
Bollemann: Du er tydelig sykisk syk og trenger profesjonell hjelp! Sosialismen er en farlig sykdom som en kondisjoneres til alt i barndomen til å elske av kvinnlige lærere!
Jeg håper du våkner en dag og innser at du trenger hjelp!
Schje: Vi står skulder mot skulder i denne sak!
Det er klart for meg at du har innsikt og KUNNSKAP om emnet! Jeg setter pris på dine fornuftige og Normale kommentarer om dette emnet!
La alle borgerlige personer brenne! Ta pillene dine Hildegunn, så vil du også inn se at sosialismen er den rette veien å gå!
Jeg blir redd jeg over hvordan AP har jernevakset store deler av Norge. Takk for din stemme SuperHildeGunn. Norge trenger sånne som deg.
Hildegunn:
«Jeg krever granskning av sosialist regjeringen av uavhengige kilder fra USA! Jeg krever riksrett og at sosialistene dømes til arbeid i kull gruver på svaldbard! Innvandringen skal reserves slik at demokratiet kan gjeninnføres i vårt flotte land!»
Ikke bare krever du riksrett, men du krever også at de skal dømmes. Hva er da poenget med en rettsak, når du allerede har fastslått skyld? Merkelig logikk her…
Arild: Skyldspørsmålet er jo så klart at en rettssak bare er en formalitet! Dette ser jo ethvert blindt esel!
Det skremmende hvor vanskelig det er for deg å følge med og forstå samfunnet rundt deg!
Hildegunn:
Hvis du er 100% sikker i din sak, må du besitte uomtvistelig bevismateriale. Jeg foreslår da at du fremlegger denne dokumentasjonen. Før dette er gjort, anser jeg dine utsagn som tomme påstander.
Arild: At du ikke kan lese hva jeg skriver i min analyse er ikke mitt problem. Det er klart at det kan være vanskelig for deg å lese på ett slikt nivå, men om du trenger hjelp så finnes det sikert voksen opplæring i nærheten!
Hildegunn:
En udokumentert påstand er intet mer enn en udokumentert påstand. Du kan ha helt rett i alt du sier, men uten dokumentasjon eller kilder har jeg, eller noen andre noen andre for den del, noen som helst grunn til tro på det du sier. Jeg/vi vet ikke at du har rett, før du gjør dette.
Når det gjelder min evne til å lese det du skriver, er den delvis nedsatt. Jeg er usikker på om du selv mener at du ligger på et høyt nivå eller et lavt nivå, men gitt ditt enorme ego, tror jeg du mener høyt nivå. Personlig mener jeg du ligger på et ekstremt lavt nivå skrivemessig. Jeg kan også dokumentere denne påstanden på følgende måte:
– sosialsiter = sosialister
– lande grenser = landegrenser
– strom troper = stormtropper
– sykdomen = sykdommen
– mensker = mennesker
– hemlig = hemmelig
– drømekandidat = drømmekandidat
– u demokratiske = udemokratiske
– di = de
– Komunismens = kommunismens
– sosilaistske = sosialistiske
– disinformasjon = desinformasjon
– dømes = dømmes
– kull gruver = kullgruver
– svaldbard = Svalbard
– reserves = reverseres ??
– voksen opplæring = voksenopplæring
– sikert = sikkert
– europa = Europa
I tillegg mangler du en mengde komma og punktum. Setningsstrukturen er også svært dårlig, men det tar lang tid å forklare.
Et godt eksempel er likevel denne setningen:
» I et møte hvor sosilaistske partier i hele europa var med og hvor KGB antagelig var arkitektene bestemte sosialistene seg for å innføre innvandring for de fant at om de gav innvandrere skattepenger som de nektet sitt eget folk og lot dem voldta og drepe uten konsekvens ville de stemme på dem og derfor importerte di velgere som kunne undergrave demokratiet og gi dem makten!»
Setningen er alt for lang og uten naturlige pauser.
Da har jeg dokumentert påstanden: Hildegunn ligger på et svært lavt nivå skrivemessig. Det er også mulig at du har svært dårlig leseforståelse. I hvert fall ser det slik ut når en ser på meningsinnholdet i innleggene dine. Du klarer aldri å underbygge det du sier med kilder. Jeg tror dessverre at det meste som kommer frem er konstruert inne i ditt eget hode, og ikke tatt fra virkelige hendelser.
Lykke til videre, og god bedring!
«snike til seg makten i land hvor de er uønsket av folket.»
Nå vant de rødgrønne valget to ganger på rad. Hva sier det om folkets ønsker? Mener du at det var valgfusk begge gangene? Hvorfor har ikke noen av opposisjonspartiene anklaget dem for fusk i såfall?
«Når Sovjet falt hvor skulle sosialismens og kommunismens strom troper dra?»
De kunne bli i Russland. Kommunistpartiet er fortsatt landets nest største parti, og Vladimir Putin var jo i KGB i 25 år selv. De ble ikke akkurat kjeppjaget ut av landet da muren falt.
Generelt er jeg ganske enig med Arild. Du kan ikke forvente å tas seriøst når innlegget ditt er blottet for referanser. Du snakker om «et møte hvor sosilaistske partier i hele europa var med og hvor KGB antagelig var arkitektene», men du sier aldri når og hvor det var, så hvordan vet jeg at det stemmer? Mener du at folk bare skal stole blindt på deg fordi du har rett uansett? Det høres ut som propaganda, og jeg trodde du var motstander av propaganda.
Det er ikke logisk at innvandrere er her for å stemme på AP. Se på denne linken: http://www.ssb.no/vundinnv/ Her vil du se at valgdeltakelsen hos innvandrere i 2009 var langt lavere enn den generelle deltakelsen. Og hvilken gruppe hadde aller laveste valgdeltakelse? Jo, nettopp: Øst-Europeere.
Til slutt: dersom alle sosialister (ca 40% av Norges befolkning i følge statistikk fra juni) skal sendes til kullgruvene på Svalbard, vil antatll ansatte i Store Norske Spitsbergen Kulkompani gå fra ca 340 til 1 968 120. Det tror jeg ikke de har kapasitet til. Men det er jo et annet gruveselskap som jobber på Svalbard, kanskje de kan få jobb der? Det heter Arktikugol og eies, nettopp av den russiske stat. Er det det du vil? Gi mer penger til KGB-Putin og gjengen?
EKSEPMLE PÅ DETALJER:
«Description:
In this entry, Mitrokhin draws upon KGB files to describe Martin Ole Heinstadt-“Homyakov” (b.1947), a citizen of Norway, and a secretary/archivist at the Norwegian Embassy in Moscow. According to the entry, the Second Chief Directorate (SCD) of the KGB sent one of its operatives, Valerii Evgenevich Zverev, to a function at the Norwegian embassy in Moscow in May 1971. Zverev had been sent to the embassy in order to strengthen ties with SCD KGB operative “Pavlov.” As a cover, Zverev had adopted the identity of a foreign correspondent. The entry states that during the May 1971 gathering, Zverev met Homyakov with whom he was subsequently able to meet regularly. Homyakov began to give Zverev information about official embassy business, including details regarding Soviet citizens and embassy visitors Mitrokhin’s summary of KGB documents indicates that in order to continue receiving information, the SCD KGB ensured that Homyakov and Zverev met in a secluded region, away from the eyes of foreign visitors. The SCD KGB sent operative Andrei Mikhailovich Agekyan, who acted as a mediator between Homyakov and Zverev. Agekyan presented himself as an attorney who was capable of resolving disagreements. The entry mentions that Agekyan was able to “rescue his friends from impending problems.” KGB sources, as described by Mitrokhin, state that there was an agreement with Homyakov regarding the means of establishing contact with the SCD while he was in Norway. From May 4 to September 3, 1972 Homyakov was again in Moscow, where he worked as a guard at the Norwegian embassy. In relocating Homyakov to Moscow, the SCD KGB was able to continue to maintain its operations in the Norwegian embassy, and receive key documents from the Norwegian military attaché. Homyakov was later arrested by Norwegian authorities for espionage.»
Hildgun har rett. Soslistene hodler på med sitt. STEKLOV aka JENS STOLTENBERG har siikkert tilsvarende informsjon som spionen og agenten over!!!
Sosialisme er ren ondskap som skjule sannhet. En kald krig som dyttes under dynen av de gamle sosislister som faren til Jens. Bevist at deikke samarbediet med KGB.
AP+ KGB = SANT!!!!
Arild: «Hvis du er 100% sikker i din sak, må du besitte uomtvistelig bevismateriale. Jeg foreslår da at du fremlegger denne dokumentasjonen. Før dette er gjort, anser jeg dine utsagn som tomme påstander.»
BEVIS: BOken er stoppet av Norske mydigheter. Det er sosiaslisske myndigheter. Så enkelt at Watsons fisk forstår det!!! Altså skjuler AP KGB!! Altså AP?KGB = SANT!!!!
Dglabet klipp:
«Ifølge en annen av Dagbladets kilder ble Thorvald Stoltenberg dratt inn for å få stoppet boka.
Stoltenberg avviser dette, gjennom en uttalelse gitt Dagbladet fra Statsministerens kontor (SMK).»
IGJEN ET BEVIS PÅ AT STEKLOV ER STRYRT AV GAMLE AP/KGB VETERANER!!! Når ble det demokratisk at faren til en stasminister offentlig uttaler seg gjennom hanskontor????
Skalldyr:»“snike til seg makten i land hvor de er uønsket av folket.”
Nå vant de rødgrønne valget to ganger på rad. Hva sier det om folkets ønsker?»
ER ike det et bevis på hva Hildegunn sier kanskje??? Sosislistene sniker seg til makten med indoltrinering fra svake sossialistiske lærere som gjør ungsom til droner og det som værre er!!! Deres klamme hånd kveler tanken på ungdom og barn og skaper sosislistiske verktøy som stemmer på dem. Det samme med invandrere og samfunns under graving. Alt er bevis på TILSNIKING AV MAKT!!!
KLarer du egntlig å lese og forstå, eller er du også inndolktrinert. Er du et bevisstløst verktøy i hende på sosialistene?
Rimgrim:
Jeg tror du har en misforstått oppfatning av hva et bevis er.
En vakt på den norske ambassaden i Moskva ble arrestert for spionasje i 1972. Hva beviser dette? Ikke annet enn at det fantes spioner under den kalde krigen. Dette vet jo alle, og det underbygger jo på ingen måte påstandene til Hildegunn. Det refereres ikke på noe tidspunkt til at Sovjetunionen hadde en plan om å ta over makten i Norge, eller at noe slikt har blitt forsøkt utført.
At en bok blir stoppet beviser heller ingenting (om det er tilfelle). Vi kjenner jo ikke innholdet i denne boken, og kan derfor ikke si noe om den underbygger Hildegunns konspirasjonsteori eller ikke. Har du lest den? Så hvordan dette er et bevis for noe som helst fatter jeg ikke. Det får vi imidlertid svaret på hvis en slik bok skulle se dagens lys. Med andre ord kommer du med grunnløse spekulasjoner.
Igjen, få fakta på bordet, ellers blir dette bare helt idiotisk.
Jeg venter i spenning, og er villig til å tro på alt Hildegunn sier hvis det kan dokumenteres.
Arild: «At en bok blir stoppet beviser heller ingenting (om det er tilfelle). Vi kjenner jo ikke innholdet i denne boken, og kan derfor ikke si noe om den underbygger Hildegunns konspirasjonsteori eller ikke. Har du lest den?»
– At boken er stoppet (som ER bevist, indirkte av statsministers kontor) av AP regjerong beviser at INHOLDET ER ødeleggende for AP. (DET HANDLE OM MAKT. KLARRT AT DE VILLE SAGT JA OM DET VAR NEGATVT FOR FRP ELLER HØYRE?????)
– Er du helt KKOKOKOKOKOKO? : «Har du lest den?» Den er jo stoppet!!!!??? men, jeg kan hjelpe deg med det du lure på: Nei. Jeg har ikke lest noen bøker som ikke er mulig å få fatt i!!!
Rimgrim:
Innholdet i boken er ukjent. Du kan ikke si noe konkret om innholdet. Ergo kan det ikke brukes for å underbygge Hildegunns meget spesifikke påstander.
At noe handler om makt, betyr ikke at Hildegunn har rett.
Spørsmålet om du har lest den er betimelig, da du bruker boken som bevis for noe. En ukjent bok, med uverifisert innhold kan aldri brukes som bevis. Vi må først få verifisert innholdet og bokens eksistens, så kan vi begynne å snakke.
Glemte å legge inn navn over…
Og så er det viktig å huske på at journalister kan gjøre grove feil, eller bli foret med feilinformasjon. (ref saken under).
http(kolon,slash,slash)interaktiv.vg.no/tett_paa_nett/html/98helskog.html
Vi får se hva som kommer frem.
Rimgrim:
«Sosislistene sniker seg til makten med indoltrinering fra svake sossialistiske lærere som gjør ungsom til droner og det som værre er!!! Deres klamme hånd kveler tanken på ungdom og barn og skaper sosislistiske verktøy som stemmer på dem. »
Se på denne linken: http://www.samfunnsveven.no/skolevalg/resultat/landsoversikt?aar=2009&p=1
Dette er landsoversikten over skolevalgene siden 1989. Arbeiderpartiet har gjort det bra lenge, men siden 2003, altså siden før den rødgrønne regjeringen overtok er det FrP som har fått flest stemmer. Så hvis AP driver med inndoktrinering via skolene, gjør de i såfall en utrolig dårlig jobb. Nei, dette er nok bare enda et eksempel på de udokumenterte påstandene du og Hildegunn bare slenger ut.
Jeg klarer å lese, men jeg klarer ikke å forstå deres argumenter. Igjen, det betyr ikke nødvendigvis at dere tar feil, men jeg personlig blir ikke overtalt.
det er morsomt hvordan du vil bruke de samme metodene som sttalin for og få vekk politiske motstandere(jobbe i gruver i svalbard-jobbe i gruver i sibir)
Vel vel, så tapte Hildegunn/Rimgrim enda en diskusjon…
Begynner å bli for lett dette.
Skalldyr,
det er fine opplysnger dur kommer med. Det betyr at det nytter og at Norges viktisgete politiske blogg virker etter hensikt.
Hildegunn gjør beviselig en god jobb.
Men, og det er viktig: Det hadde gått mye forter uten inndoktrenering fra sosialistiske lærere!!!!
Arild,
Hvis du har fulgtmed vet du at boken ikke fikk komme i trykk fordi den ble stoppet fordi Nprge er med i Nato og har et lite ord i laget!!!! Hvis du har fulgt med vet du at statsministes kontor sier at de ikke faren til Steklov har presset dem. Hvis du hr fulgt med vet du at forfatteren innrømte i Kirkenes for 10 år siden at boken innheoldt opplysninger om norske agenter i nær historiesk tid. Hvis du har fulgt med vet du at forfatteren er høyet sikkerhet klarert historiker i England og under lagt betemmelser: OG at alle samarbidende land må godkjenne før utgivelser. Altså kan han ikke si ja eller nei uten å bryte britisk sikkerhets lov. Hvis du har fulgt med vet du at tidligere sjef for POT har bekreftetet at boken ble stoppet og at flere departement ble informeret.
Sosialistene stoppet boken. aLTSÅ er det nær liggende å at det har med sosislisme å gjøre. MAKT er åpenbart!
Hvis du følger med vet du at høyre har plan om å ta saken opp i Storting.
Er det spekulsjon at sosialistsøteren til sosislisten Gro HB altså Hanne Harlem var justisminster den gang? Nei. Fakta.
General sjukov
Hvis det skal være morsmt eller gøy må vel sosialistenen sndes til SIBIR? Hahahahahahahahahah!!!!!
Rimgrim:
Du gjentar deg selv til det kjedsommelige. Alt du snakker om har blitt besvart.
Du har enda ikke fremlagt dokumentasjon som verifiserer påstandene som Hildegunn legger frem. Jeg har sagt meg enig i at spionasje forekommer, men Hildegunn sier mye mer enn det. MYE mer. Så hvor er dokumentasjonen for dette?
Hvis du har sikre kilder så kan det vel ikke være så fordømt vanskelig å vise til dem???????
Aril,
Hildegunn klarer svare for seg selv.
jeg har bare pket på noe viktig som er kjent for dem som føger med:
– hva slags opplysninger vi kan anta foreligger om Norske sosialistke agenter eller spioner i moderne tid (du gan gogle så finner du kilde)
– at både POT og statsministers kontor direkte og inn direkte bekrefter av boken er stoppet
– osv
Kilde? Internnett.
Poletikk er ikke vitenskap!!!!
Det blir spennedne om Høyre forlanger avklaring i storting. Tidligere justisminisister Hanne Harlem «husker ikke». Men POT sjef bekrefter at departemantene var informert.
De må være rimelig dumme som ike forstår at denne saken stinker!!! STINKER!!!! Sosialistks STANK!!! Kjenner du ikke STANKEN ARILD????? Er du tett??? I Nesen? Også????
Rimgrim:
Gi meg en navngitt kilde som har bekreftet at denne boken er stoppet. Hvis det kan googles, så bør det være ekstremt enkelt for deg å legge ved linken.
Ellers kan det være greit å sette seg inn i følgende emner før en påberoper seg kunnskap eller viten:
http://en.wikipedia.org/wiki/Political_science
http://en.wikipedia.org/wiki/Epistemology
http://en.wikipedia.org/wiki/Source_criticism
http://en.wikipedia.org/wiki/Conformation_bias
Ellers så utsonder ikke abstrakte politiske ideer luktstoffer.
Lykke til videre.
Rimgrim:
Gi meg en navngitt kilde som har bekreftet at denne boken er stoppet. Hvis det kan googles, så bør det være ekstremt enkelt for deg å legge ved linken.
Ellers kan det være greit å sette seg inn i følgende emner før en påberoper seg kunnskap eller viten:
http(kolon,slash,slash)en.wikipedia.org/wiki/Political_science
http(kolon,slash,slash)en.wikipedia.org/wiki/Epistemology
http(kolon,slash,slash)en.wikipedia.org/wiki/Source_criticism
http(kolon,slash,slash)en.wikipedia.org/wiki/Conformation_bias
Ellers så utsonder ikke abstrakte politiske ideer luktstoffer.
Lykke til videre.
Arild,
Du kan begyne med Alf R. Jacobsens kronikk i Daglabadet:
http://www.dagbladet.no/2011/07/06/kultur/debatt/kronikk/spionasje/arbeiderpartiet/17206163/
Så kan du klikke videre derfar!!
Det artige er at den berømte og annnerkjente jounalisten deler Hildegunns syn på fler områder.
Så kan du lese på: http://www.wilsoncenter.org/
OG Alf R. Jacobsen avsllutter omtrent som Hildegunn med denne savlen:
«På egen hånd ville MI 6 og POT aldri ha grepet inn, men begge organisasjoner var og er meget lydhøre for politiske signaler. Hvem kom signalene fra og hva var motivet? Ap-journalistenes hatefulle reaksjoner gjorde det umulig for meg og andre å komme til bunns. Stortinget har nå sjansen. Det kan tvinge fram svarene vi trenger.»
SOSIALISMEN STINKER!!!!! Den flyter jo som bløt bæsj over alt i samfunnetet. Stoppingen av boken er kun ett eksmple!!!
Nå er det meg som sier: LYKKE TIL!!!!!
Rimgrim:
«det er fine opplysnger dur kommer med. Det betyr at det nytter og at Norges viktisgete politiske blogg virker etter hensikt. »
Hahaha. Så alt som er negativt er sosialistenes skyld, mens alt som er positivt er Hildegunns fortjeneste? Tror du virkelig at en så stor mengde elever på videregående skole har fulgt denne bloggen siden 2003? Har denne bloggen eksistert så lenge? Du er morsom.
The Communist manifesto.
The history of all hitherto existing society [2] is the history of class struggles.
Freeman and slave, patrician and plebian, lord and serf, guild-master [3] and journeyman, in a word, oppressor and oppressed, stood in constant opposition to one another, carried on an uninterrupted, now hidden, now open fight, a fight that each time ended, either in a revolutionary reconstitution of society at large, or in the common ruin of the contending classes.
In the earlier epochs of history, we find almost everywhere a complicated arrangement of society into various orders, a manifold gradation of social rank. In ancient Rome we have patricians, knights, plebians, slaves; in the Middle Ages, feudal lords, vassals, guild-masters, journeymen, apprentices, serfs; in almost all of these classes, again, subordinate gradations.
The modern bourgeois society that has sprouted from the ruins of feudal society has not done away with class antagonisms. It has but established new classes, new conditions of oppression, new forms of struggle in place of the old ones.
Our epoch, the epoch of the bourgeoisie, possesses, however, this distinct feature: it has simplified class antagonisms. Society as a whole is more and more splitting up into two great hostile camps, into two great classes directly facing each other — bourgeoisie and proletariat.
From the serfs of the Middle Ages sprang the chartered burghers of the earliest towns. From these burgesses the first elements of the bourgeoisie were developed.
The discovery of America, the rounding of the Cape, opened up fresh ground for the rising bourgeoisie. The East-Indian and Chinese markets, the colonisation of America, trade with the colonies, the increase in the means of exchange and in commodities generally, gave to commerce, to navigation, to industry, an impulse never before known, and thereby, to the revolutionary element in the tottering feudal society, a rapid development.
The feudal system of industry, in which industrial production was monopolized by closed guilds, now no longer suffices for the growing wants of the new markets. The manufacturing system took its place. The guild-masters were pushed aside by the manufacturing middle class; division of labor between the different corporate guilds vanished in the face of division of labor in each single workshop.
Meantime, the markets kept ever growing, the demand ever rising. Even manufacturers no longer sufficed. Thereupon, steam and machinery revolutionized industrial production. The place of manufacture was taken by the giant, MODERN INDUSTRY; the place of the industrial middle class by industrial millionaires, the leaders of the whole industrial armies, the modern bourgeois.
Modern industry has established the world market, for which the discovery of America paved the way. This market has given an immense development to commerce, to navigation, to communication by land. This development has, in turn, reacted on the extension of industry; and in proportion as industry, commerce, navigation, railways extended, in the same proportion the bourgeoisie developed, increased its capital, and pushed into the background every class handed down from the Middle Ages.
We see, therefore, how the modern bourgeoisie is itself the product of a long course of development, of a series of revolutions in the modes of production and of exchange.
Each step in the development of the bourgeoisie was accompanied by a corresponding political advance in that class. An oppressed class under the sway of the feudal nobility, an armed and self-governing association of medieval commune [4]: here independent urban republic (as in Italy and Germany); there taxable «third estate» of the monarchy (as in France); afterward, in the period of manufacturing proper, serving either the semi-feudal or the absolute monarchy as a counterpoise against the nobility, and, in fact, cornerstone of the great monarchies in general — the bourgeoisie has at last, since the establishment of Modern Industry and of the world market, conquered for itself, in the modern representative state, exclusive political sway. The executive of the modern state is but a committee for managing the common affairs of the whole bourgeoisie.
The bourgeoisie, historically, has played a most revolutionary part.
The bourgeoisie, wherever it has got the upper hand, has put an end to all feudal, patriarchal, idyllic relations. It has pitilessly torn asunder the motley feudal ties that bound man to his «natural superiors», and has left no other nexus between people than naked self-interest, than callous «cash payment». It has drowned out the most heavenly ecstacies of religious fervor, of chivalrous enthusiasm, of philistine sentimentalism, in the icy water of egotistical calculation. It has resolved personal worth into exchange value, and in place of the numberless indefeasible chartered freedoms, has set up that single, unconscionable freedom — Free Trade. In one word, for exploitation, veiled by religious and political illusions, it has substituted naked, shameless, direct, brutal exploitation.
The bourgeoisie has stripped of its halo every occupation hitherto honored and looked up to with reverent awe. It has converted the physician, the lawyer, the priest, the poet, the man of science, into its paid wage laborers.
The bourgeoisie has torn away from the family its sentimental veil, and has reduced the family relation into a mere money relation.
The bourgeoisie has disclosed how it came to pass that the brutal display of vigor in the Middle Ages, which reactionaries so much admire, found its fitting complement in the most slothful indolence. It has been the first to show what man’s activity can bring about. It has accomplished wonders far surpassing Egyptian pyramids, Roman aqueducts, and Gothic cathedrals; it has conducted expeditions that put in the shade all former exoduses of nations and crusades.
The bourgeoisie cannot exist without constantly revolutionizing the instruments of production, and thereby the relations of production, and with them the whole relations of society. Conservation of the old modes of production in unaltered form, was, on the contrary, the first condition of existence for all earlier industrial classes. Constant revolutionizing of production, uninterrupted disturbance of all social conditions, everlasting uncertainty and agitation distinguish the bourgeois epoch from all earlier ones. All fixed, fast frozen relations, with their train of ancient and venerable prejudices and opinions, are swept away, all new-formed ones become antiquated before they can ossify. All that is solid melts into air, all that is holy is profaned, and man is at last compelled to face with sober senses his real condition of life and his relations with his kind.
The need of a constantly expanding market for its products chases the bourgeoisie over the entire surface of the globe. It must nestle everywhere, settle everywhere, establish connections everywhere.
The bourgeoisie has, through its exploitation of the world market, given a cosmopolitan character to production and consumption in every country. To the great chagrin of reactionaries, it has drawn from under the feet of industry the national ground on which it stood. All old-established national industries have been destroyed or are daily being destroyed. They are dislodged by new industries, whose introduction becomes a life and death question for all civilized nations, by industries that no longer work up indigenous raw material, but raw material drawn from the remotest zones; industries whose products are consumed, not only at home, but in every quarter of the globe. In place of the old wants, satisfied by the production of the country, we find new wants, requiring for their satisfaction the products of distant lands and climes. In place of the old local and national seclusion and self-sufficiency, we have intercourse in every direction, universal inter-dependence of nations. And as in material, so also in intellectual production. The intellectual creations of individual nations become common property. National one-sidedness and narrow-mindedness become more and more impossible, and from the numerous national and local literatures, there arises a world literature.
The bourgeoisie, by the rapid improvement of all instruments of production, by the immensely facilitated means of communication, draws all, even the most barbarian, nations into civilization. The cheap prices of commodities are the heavy artillery with which it forces the barbarians’ intensely obstinate hatred of foreigners to capitulate. It compels all nations, on pain of extinction, to adopt the bourgeois mode of production; it compels them to introduce what it calls civilization into their midst, i.e., to become bourgeois themselves. In one word, it creates a world after its own image.
The bourgeoisie has subjected the country to the rule of the towns. It has created enormous cities, has greatly increased the urban population as compared with the rural, and has thus rescued a considerable part of the population from the idiocy of rural life. Just as it has made the country dependent on the towns, so it has made barbarian and semi-barbarian countries dependent on the civilized ones, nations of peasants on nations of bourgeois, the East on the West.
The bourgeoisie keeps more and more doing away with the scattered state of the population, of the means of production, and of property. It has agglomerated population, centralized the means of production, and has concentrated property in a few hands. The necessary consequence of this was political centralization. Independent, or but loosely connected provinces, with separate interests, laws, governments, and systems of taxation, became lumped together into one nation, with one government, one code of laws, one national class interest, one frontier, and one customs tariff.
The bourgeoisie, during its rule of scarce one hundred years, has created more massive and more colossal productive forces than have all preceding generations together. Subjection of nature’s forces to man, machinery, application of chemistry to industry and agriculture, steam navigation, railways, electric telegraphs, clearing of whole continents for cultivation, canalization or rivers, whole populations conjured out of the ground — what earlier century had even a presentiment that such productive forces slumbered in the lap of social labor?
We see then: the means of production and of exchange, on whose foundation the bourgeoisie built itself up, were generated in feudal society. At a certain stage in the development of these means of production and of exchange, the conditions under which feudal society produced and exchanged, the feudal organization of agriculture and manufacturing industry, in one word, the feudal relations of property became no longer compatible with the already developed productive forces; they became so many fetters. They had to be burst asunder; they were burst asunder.
Into their place stepped free competition, accompanied by a social and political constitution adapted in it, and the economic and political sway of the bourgeois class.
A similar movement is going on before our own eyes. Modern bourgeois society, with its relations of production, of exchange and of property, a society that has conjured up such gigantic means of production and of exchange, is like the sorcerer who is no longer able to control the powers of the nether world whom he has called up by his spells. For many a decade past, the history of industry and commerce is but the history of the revolt of modern productive forces against modern conditions of production, against the property relations that are the conditions for the existence of the bourgeois and of its rule. It is enough to mention the commercial crises that, by their periodical return, put the existence of the entire bourgeois society on its trial, each time more threateningly. In these crises, a great part not only of the existing products, but also of the previously created productive forces, are periodically destroyed. In these crises, there breaks out an epidemic that, in all earlier epochs, would have seemed an absurdity — the epidemic of over-production. Society suddenly finds itself put back into a state of momentary barbarism; it appears as if a famine, a universal war of devastation, had cut off the supply of every means of subsistence; industry and commerce seem to be destroyed. And why? Because there is too much civilization, too much means of subsistence, too much industry, too much commerce. The productive forces at the disposal of society no longer tend to further the development of the conditions of bourgeois property; on the contrary, they have become too powerful for these conditions, by which they are fettered, and so soon as they overcome these fetters, they bring disorder into the whole of bourgeois society, endanger the existence of bourgeois property. The conditions of bourgeois society are too narrow to comprise the wealth created by them. And how does the bourgeoisie get over these crises? On the one hand, by enforced destruction of a mass of productive forces; on the other, by the conquest of new markets, and by the more thorough exploitation of the old ones. That is to say, by paving the way for more extensive and more destructive crises, and by diminishing the means whereby crises are prevented.
The weapons with which the bourgeoisie felled feudalism to the ground are now turned against the bourgeoisie itself.
But not only has the bourgeoisie forged the weapons that bring death to itself; it has also called into existence the men who are to wield those weapons — the modern working class — the proletarians.
In proportion as the bourgeoisie, i.e., capital, is developed, in the same proportion is the proletariat, the modern working class, developed — a class of laborers, who live only so long as they find work, and who find work only so long as their labor increases capital. These laborers, who must sell themselves piecemeal, are a commodity, like every other article of commerce, and are consequently exposed to all the vicissitudes of competition, to all the fluctuations of the market.
Owing to the extensive use of machinery, and to the division of labor, the work of the proletarians has lost all individual character, and, consequently, all charm for the workman. He becomes an appendage of the machine, and it is only the most simple, most monotonous, and most easily acquired knack, that is required of him. Hence, the cost of production of a workman is restricted, almost entirely, to the means of subsistence that he requires for maintenance, and for the propagation of his race. But the price of a commodity, and therefore also of labor, is equal to its cost of production. In proportion, therefore, as the repulsiveness of the work increases, the wage decreases. What is more, in proportion as the use of machinery and division of labor increases, in the same proportion the burden of toil also increases, whether by prolongation of the working hours, by the increase of the work exacted in a given time, or by increased speed of machinery, etc.
Modern Industry has converted the little workshop of the patriarchal master into the great factory of the industrial capitalist. Masses of laborers, crowded into the factory, are organized like soldiers. As privates of the industrial army, they are placed under the command of a perfect hierarchy of officers and sergeants. Not only are they slaves of the bourgeois class, and of the bourgeois state; they are daily and hourly enslaved by the machine, by the overlooker, and, above all, in the individual bourgeois manufacturer himself. The more openly this despotism proclaims gain to be its end and aim, the more petty, the more hateful and the more embittering it is.
The less the skill and exertion of strength implied in manual labor, in other words, the more modern industry becomes developed, the more is the labor of men superseded by that of women. Differences of age and sex have no longer any distinctive social validity for the working class. All are instruments of labor, more or less expensive to use, according to their age and sex.
No sooner is the exploitation of the laborer by the manufacturer, so far at an end, that he receives his wages in cash, than he is set upon by the other portion of the bourgeoisie, the landlord, the shopkeeper, the pawnbroker, etc.
The lower strata of the middle class — the small tradespeople, shopkeepers, and retired tradesmen generally, the handicraftsmen and peasants — all these sink gradually into the proletariat, partly because their diminutive capital does not suffice for the scale on which Modern Industry is carried on, and is swamped in the competition with the large capitalists, partly because their specialized skill is rendered worthless by new methods of production. Thus, the proletariat is recruited from all classes of the population.
The proletariat goes through various stages of development. With its birth begins its struggle with the bourgeoisie. At first, the contest is carried on by individual laborers, then by the work of people of a factory, then by the operative of one trade, in one locality, against the individual bourgeois who directly exploits them. They direct their attacks not against the bourgeois condition of production, but against the instruments of production themselves; they destroy imported wares that compete with their labor, they smash to pieces machinery, they set factories ablaze, they seek to restore by force the vanished status of the workman of the Middle Ages.
At this stage, the laborers still form an incoherent mass scattered over the whole country, and broken up by their mutual competition. If anywhere they unite to form more compact bodies, this is not yet the consequence of their own active union, but of the union of the bourgeoisie, which class, in order to attain its own political ends, is compelled to set the whole proletariat in motion, and is moreover yet, for a time, able to do so. At this stage, therefore, the proletarians do not fight their enemies, but the enemies of their enemies, the remnants of absolute monarchy, the landowners, the non-industrial bourgeois, the petty bourgeois. Thus, the whole historical movement is concentrated in the hands of the bourgeoisie; every victory so obtained is a victory for the bourgeoisie.
But with the development of industry, the proletariat not only increases in number; it becomes concentrated in greater masses, its strength grows, and it feels that strength more. The various interests and conditions of life within the ranks of the proletariat are more and more equalized, in proportion as machinery obliterates all distinctions of labor, and nearly everywhere reduces wages to the same low level. The growing competition among the bourgeois, and the resulting commercial crises, make the wages of the workers ever more fluctuating. The increasing improvement of machinery, ever more rapidly developing, makes their livelihood more and more precarious; the collisions between individual workmen and individual bourgeois take more and more the character of collisions between two classes. Thereupon, the workers begin to form combinations (trade unions) against the bourgeois; they club together in order to keep up the rate of wages; they found permanent associations in order to make provision beforehand for these occasional revolts. Here and there, the contest breaks out into riots.
Now and then the workers are victorious, but only for a time. The real fruit of their battles lie not in the immediate result, but in the ever expanding union of the workers. This union is helped on by the improved means of communication that are created by Modern Industry, and that place the workers of different localities in contact with one another. It was just this contact that was needed to centralize the numerous local struggles, all of the same character, into one national struggle between classes. But every class struggle is a political struggle. And that union, to attain which the burghers of the Middle Ages, with their miserable highways, required centuries, the modern proletarian, thanks to railways, achieve in a few years.
This organization of the proletarians into a class, and, consequently, into a political party, is continually being upset again by the competition between the workers themselves. But it ever rises up again, stronger, firmer, mightier. It compels legislative recognition of particular interests of the workers, by taking advantage of the divisions among the bourgeoisie itself. Thus, the Ten-Hours Bill in England was carried.
Altogether, collisions between the classes of the old society further in many ways the course of development of the proletariat. The bourgeoisie finds itself involved in a constant battle. At first with the aristocracy; later on, with those portions of the bourgeoisie itself, whose interests have become antagonistic to the progress of industry; at all time with the bourgeoisie of foreign countries. In all these battles, it sees itself compelled to appeal to the proletariat, to ask for help, and thus to drag it into the political arena. The bourgeoisie itself, therefore, supplies the proletariat with its own elements of political and general education, in other words, it furnishes the proletariat with weapons for fighting the bourgeoisie.
Further, as we have already seen, entire sections of the ruling class are, by the advance of industry, precipitated into the proletariat, or are at least threatened in their conditions of existence. These also supply the proletariat with fresh elements of enlightenment and progress.
Finally, in times when the class struggle nears the decisive hour, the progress of dissolution going on within the ruling class, in fact within the whole range of old society, assumes such a violent, glaring character, that a small section of the ruling class cuts itself adrift, and joins the revolutionary class, the class that holds the future in its hands. Just as, therefore, at an earlier period, a section of the nobility went over to the bourgeoisie, so now a portion of the bourgeoisie goes over to the proletariat, and in particular, a portion of the bourgeois ideologists, who have raised themselves to the level of comprehending theoretically the historical movement as a whole.
Of all the classes that stand face to face with the bourgeoisie today, the proletariat alone is a genuinely revolutionary class. The other classes decay and finally disappear in the face of Modern Industry; the proletariat is its special and essential product.
The lower middle class, the small manufacturer, the shopkeeper, the artisan, the peasant, all these fight against the bourgeoisie, to save from extinction their existence as fractions of the middle class. They are therefore not revolutionary, but conservative. Nay, more, they are reactionary, for they try to roll back the wheel of history. If, by chance, they are revolutionary, they are only so in view of their impending transfer into the proletariat; they thus defend not their present, but their future interests; they desert their own standpoint to place themselves at that of the proletariat.
The «dangerous class», the social scum, that passively rotting mass thrown off by the lowest layers of the old society, may, here and there, be swept into the movement by a proletarian revolution; its conditions of life, however, prepare it far more for the part of a bribed tool of reactionary intrigue.
In the condition of the proletariat, those of old society at large are already virtually swamped. The proletarian is without property; his relation to his wife and children has no longer anything in common with the bourgeois family relations; modern industry labor, modern subjection to capital, the same in England as in France, in America as in Germany, has stripped him of every trace of national character. Law, morality, religion, are to him so many bourgeois prejudices, behind which lurk in ambush just as many bourgeois interests.
All the preceding classes that got the upper hand sought to fortify their already acquired status by subjecting society at large to their conditions of appropriation. The proletarians cannot become masters of the productive forces of society, except by abolishing their own previous mode of appropriation, and thereby also every other previous mode of appropriation. They have nothing of their own to secure and to fortify; their mission is to destroy all previous securities for, and insurances of, individual property.
All previous historical movements were movements of minorities, or in the interest of minorities. The proletarian movement is the self-conscious, independent movement of the immense majority, in the interest of the immense majority. The proletariat, the lowest stratum of our present society, cannot stir, cannot raise itself up, without the whole superincumbent strata of official society being sprung into the air.
Though not in substance, yet in form, the struggle of the proletariat with the bourgeoisie is at first a national struggle. The proletariat of each country must, of course, first of all settle matters with its own bourgeoisie.
In depicting the most general phases of the development of the proletariat, we traced the more or less veiled civil war, raging within existing society, up to the point where that war breaks out into open revolution, and where the violent overthrow of the bourgeoisie lays the foundation for the sway of the proletariat.
Hitherto, every form of society has been based, as we have already seen, on the antagonism of oppressing and oppressed classes. But in order to oppress a class, certain conditions must be assured to it under which it can, at least, continue its slavish existence. The serf, in the period of serfdom, raised himself to membership in the commune, just as the petty bourgeois, under the yoke of the feudal absolutism, managed to develop into a bourgeois. The modern laborer, on the contrary, instead of rising with the process of industry, sinks deeper and deeper below the conditions of existence of his own class. He becomes a pauper, and pauperism develops more rapidly than population and wealth. And here it becomes evident that the bourgeoisie is unfit any longer to be the ruling class in society, and to impose its conditions of existence upon society as an overriding law. It is unfit to rule because it is incompetent to assure an existence to its slave within his slavery, because it cannot help letting him sink into such a state, that it has to feed him, instead of being fed by him. Society can no longer live under this bourgeoisie, in other words, its existence is no longer compatible with society.
The essential conditions for the existence and for the sway of the bourgeois class is the formation and augmentation of capital; the condition for capital is wage labor. Wage labor rests exclusively on competition between the laborers. The advance of industry, whose involuntary promoter is the bourgeoisie, replaces the isolation of the laborers, due to competition, by the revolutionary combination, due to association. The development of Modern Industry, therefore, cuts from under its feet the very foundation on which the bourgeoisie produces and appropriates products. What the bourgeoisie therefore produces, above all, are its own grave-diggers. Its fall and the victory of the proletariat are equally inevitable.
Rimgrim:
Linken/Saken du referer til er indikasjon på at det foregikk et rekrutteringsarbeid fra KGB inn mot norske sosialistiske partier. Det er et relativt langt hopp, ut i fra disse opplysningene, å konkludere med hva som faktisk har skjedd. Journalisten er på jakt etter avklaringer og åpenhet om faktiske forhold.
Han skriver derfor: «Ingen kan påstå at det dreide seg om straffbare forhold. Til det vet vi for lite. Men det vi trenger å få rede på er hvorfor så mange over lang tid fant det riktig å opprettholde kontakt med folk som overhodet ikke var interessert i «politisk brobygging», men som kun hadde ett mål: Å rekruttere agenter, som kunne fravristes sensitiv informasjon til Sovjet-statens fordel – bevisst gjennom penger og press, ubevisst gjennom smiger og psykologisk skyggespill.»
Hildegunn deriomot, har allerede konkludert og påberoper seg absolutt kunnskap om disse forholdene. Det er her hun gjør en GIGANTISK feil.
Svært få personer VET hva som har foregått. Om sannheten kommer for en dag gjenstår og se. I mellomtiden bør en først og fremst forholde seg til dokumenterte forhold.
Den som lever får se….
Skalldyr til meg: «Hahaha. Så alt som er negativt er sosialistenes skyld, mens alt som er positivt er Hildegunns fortjeneste?»
sa må du krype ut av skalle ditt!!!! Ja, det meste som er galt er sosalistnes skyld. Noe som er bra er Hiledegunns fortjeneste!!!
Enkelt og bevist mange ganger!!!
Ariuld til meg: «Linken/Saken du referer til er indikasjon på at det foregikk et rekrutteringsarbeid fra KGB inn mot norske sosialistiske partier. Det er et relativt langt hopp, ut i fra disse opplysningene, å konkludere med hva som faktisk har skjedd. Journalisten er på jakt etter avklaringer og åpenhet om faktiske forhold.»
Hahaha!!! KOkokokokoko!!!!! Ingnen har knkludert!! Kun du!!! Du konkluderr at andre har feil og tilførrer ikke debatten annet en løst fjas og gjentagelser. Kan du ikke tilføre noe som bidrar????
Rimgrim:
Hildegunn utsagn er følgende: «Skyldspørsmålet er jo så klart at en rettssak bare er en formalitet! Dette ser jo ethvert blindt esel!»
Hun har altså påberopt seg absolutt sikkerhet (og ergo konkludert), uten å dokumentere en eneste ting.
Da måtte jeg faktisk danse en full sirkel med deg Rimgrim, uten at du forstod poenget mitt. God gjort….
Hildegunn har altså konkludert. Jeg bestrider konklusjonen.
Du derimot har ikke fått med deg engang at noen har konkludert. Helt utrolig.
Så til slutt lurer jeg bare på: Hva er det DU diskuterer egentlig?
Arild til meg: «Så til slutt lurer jeg bare på: Hva er det DU diskuterer egentlig?»
Hvis du ikke lkarer å følge med bør du kome deg ut av internett!!!!!
Rimgrim:
Jeg diskuterer dette:
«Hvis du er 100% sikker i din sak, må du besitte uomtvistelig bevismateriale. Jeg foreslår da at du fremlegger denne dokumentasjonen. Før dette er gjort, anser jeg dine utsagn som tomme påstander.»
Jeg venter fremdeles på dokumentasjonen som skal underbygge alt Hildegunn kommer med.
Du forsetter å gå rundt grøten ser jeg. På tide å smelle til med noe ordentlig dokumentasjon? Eller vent litt, du har jo erkjent at ingen har konkludert. Det betyr jo at du ikke har forstått kritikken min mot Hildegunn.
Du har faktisk diskutert med meg uten å forstå hva jeg er ute etter. Altså: DOKUMENTASJON!!!
men Arild:
Rimgrim har jo allerede fastslått at enhver positiv ting har opphav i Hildegunn. Hildegunn er ufeilbarlig, og ethvert forsøk på å diskutere noe som helst beviser bare hvor feil du tar og hvor rett hun har. Til og med et krav om dokumentasjon taler bare i deres favør: Hvis hun må bevise at hun har rett, er det kun et resultat av at du ikke har FULGT MED!
Rimgrim og Hildegunn, jeg håper dere møtes og er venner og diskuterer sammen, for noe sier meg at dere aldri kommer til å kunne bli tatt seriøst av noen andre enn hverandre. 🙂
Skaldyr,
Jeg har ikke sagt at alt positvt har opphav i Hildegun! Men og det er viktig er at postitivt har opphav I Hildegunn!!!
De flste i Norge er enig med Hildegunn om de fikk tenkt seg om OG FULGTE MED!!!!!Kuns dere religøse sinnsyke sosialister har ikke skjønt noe enad!!!
Nei jeg har ike truffet Hiledgunn enda men jeg vil bli glad om det skjer. Sammen med tusenvis av andre som FØLGER MED!!!
Det er så festlig at man kan starte setninger med «Det er jo et faktum at…» «Det er allment kjent at…» «Det er åpenbart at…» og lignende, og dermed kamuflere sine påstander som velkjente fakta. Det burde være ganske klart for ethvert tenkende menneske at man ikke kan manipulere opplysninger slik at de taler for ens egen sak, og deretter kamuflere det som reell fakta?
(oh no, jeg brukte hersketeknikken selv… fy på meg!)
Ei heller kan man tillegge mennesker meninger og utsagn de ikke har ytret. Jeg blir oppgitt, og trist over at man kan spre slik hets (eller må jeg kanskje si hest??) basert på fantasi-fostre hos en person med et tydelig forvridd verdensbilde.
Selvmotsigelsene i denne bloggen er mange, og det er festlig at forfatteren selv ikke forstår at hennes «ideologi» har så mange selvmotsigelser.
(Dette er jo tråden for å vise kilder for sine påstander, så jeg velger ut én, som jeg syns er spesielt festlig: «Hildegunn» mener at man skal være et fritt menneske og skal kunne gjøre som man vil, og ikke underlegge seg regler laget av den «sosialistiske» regjerningen (unngå å tenke på at lover vedtas av stortinget, ikke regjeringen). Likevel kritiserer hun «sosialistene» for å redusere antallet politi, og sikte mot rent anarki.
Om hun selv ikke ser på dette som en selvmotsigelse, har hun store hull i begrepskunnskapene sine…
Over og ut.
Leve sosialismen!